HVA SKJEDDE I 2015.
Da er sommeren på hell og det er på tide å takke alle besøkende for i år. Det er også på sin plass innledningsvis å takke Aust-Agder fylkeskommune for økonomisk støtte til årets arrangementer – godviljen fra folkene i kulturavdelingen varmer godt.
Det har vært en varierende sommer som ikke har hatt altfor mange varme dager. Kanskje var det spesielt i slutten av mai og juni at vi hyppig måtte bruke regnværseglet i Bakgården. Likevel vil jeg si at publikum har vært flinke til å kjenne sin besøkelsestid. Til sammen med gårdskonserten på Ottersland, samt tre utekonserter under Arendalsuka, har vi hatt 19 ulike arrangementer fra 22. mai til 28. august. 6 av disse arrangementene var under Arendalsuka, der alle var gratis. I alt har vi registrert 2628 besøkende publikummere på våre arrangementer, noe som gir et gjennomsnitt på 138 pr. arrangement.
Sommeren begynte med Espen Larsen trio med gjestesolist Finn Hauge. Det ble en fin start på sesongen med godt oppmøte og string swing musikk. At Espen Larsen trio er populær fikk vi også se under Arendalsuka da de hadde to forestillinger, men denne gangen sammen med ”vår egen” fiolinist Stephan Grüchot. Andre meget godt besøkte jazzarrangementer var åpningskonserten under Arendalsuka med Scheen jazzorkester og samarbeidsarrangementet med Norsk Jazzforum i Bakgården med Mathias Eick Quintet.
På Ottersland fikk vi i år et sykdomsforfall og Hot Club De Norvege skapte mye flott musikk og entusiasme der de steppet inn på kort varsel. Som seg hør og bør hører folkemusikkarrangementer med i sommerfolden, og igjen viste Bakgården at stedet er som hånd i hanske for Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch, Susanne Lundeng trio samt hans Fredrik Jacobsen og Tone Hulbækmo med sønnene Hans og Alf. Under internasjonalt Marked hadde vi hentet Zwai Mbula med sin quartet av musikere fra Sør Afrika som bød opp på ypperlig afrikansk musikk, dessverre til lite publikum. År etter år har det vist seg at det er vanskelig å trekke publikummere til ulik etnisk grupper – synd da musikk fra ulike verdenshjørner har så mye å by på.
Fra våre naboland hadde vi i år besøk av Eivør fra Færøyene – som for øvrig ble overrakt en nordisk pris for at hun gjør et særlig godt arbeid for å fremme samarbeidet mellom Norge, Færøyene og Island – og Sofia Karlsson fra Sverige.
Lars Klevstrand med trio besøkte oss under Arendalsuka, og bød på mange av de politiske visene fra slutten av 70 tallet som han utgav sammen med Guttorm Guttormsen kvartett.
Jonas Alaska presenterte stoff fra sitt siste album Younger, men også nye sanger i tillegg til slageren ”In the backseat” – hans første plate som han for øvrig slapp i Bakgården i 2011. Det Betales minnet en fullstappet Bakgård om mye av det som skjedde i England for i 1965, for 50 år siden. To av våre mest kjente Arendalsvokalister fikk slippe til for første gang Bakgårdsscenen, Solveig Andersen ble teamet opp med Jørn Hoel og hans band, og Cathy Ryen sang sammen med Fatal for en fullsatt sal der 100 mennesker måtte vende i døra og gå hjem uten billett. Det får vi gjøre noe med en annen gang!
Slik så programmet ut:
Fredag 22. mai kl 20.00: Espen Larsen trio med gjestesolist Finn Hauge (fiolin). I Djangos fotspor. Jazz fra Django Reinhardt’s tid og frem til i dag i musikk og tale.
Espen Larsen gtr/vok, Axel Viale gtr/vok, Ole Kelly Kvamme bass. Gjestesolist: Finn Hauge fiolin.
Kom og hør vital jazzmusikk fra 30 årene og frem til i dag, med en hovedvekt på Django-soundet. Espen og Ole ”Kelly” vil være godt kjent for dere alle gjennom sitt musikalske virke her i byen opp i gjennom årene. Axel har akustisk fartstid i band som Oslo String Swing Artillerie og Carsten Boe Trio som turnerer for bl.a. Rikskonsertene med Django Reinhardt repertoar. Finn Hauge spiller fiolin, munnspill og sag til vanlig i Hot Club de Norvège. Trioen har tidligere vært i Bakgården men debuterer nå med Finn Hauge som på fiolin. Konserten arrangeres i samarbeid mellom Arendal kulturnettverk og Arendal Jazzklubb.
Onsdag 3. juni kl 20.00: Susanne Lundeng trio. Fra valsens forunderlig ferd til den røde fela.
Bjørn Andor Drage tangenter, Arnfinn Bergrabb trommer/elektronikk, Are Simonsen lyd.
Det er over 25 år siden Susanne Lundeng var på sin første turné. Sommeren 1989 spilte hun solokonserter gjennom hele Nordland, i alle 45 kommunene. På repertoaret sto folkemusikk fra Salten og Lofoten, som da var ukjent for de fleste. Susanne var de neste årene den viktigste fanebæreren av nordnorsk folkemusikk også i landet forøvrig, og har markert seg sterkt både som soloartist, med sitt band, og som solist med ulike ensembler.
Etter noen år pause fra bandet sitt, har Susanne fått med seg to av de musikerne hun har spilt mest med; Bjørn Andor Drage og Arnfinn Bergrabb, toppet med hennes «faste» lydmann Are Simonsen.
Susanne beskriver sitt samarbeid med musikerne på denne måten:
”Etter å ha spilt denne musikken i band med ulike musikere i noen år, traff jeg på Bjørn Andor Drage fra Saltdal. I han møtte jeg en musiker som med sitt utgangspunkt som blant annet organist tok musikken mer i den retningen jeg ønsket. Han oppmuntret meg til å skrive min egen musikk (som jeg alltid har gjort, men mest som solostykker), jobbe mer improvisatorisk og vokalt. For meg ble dette et svært viktig samarbeid.
Arnfinn Bergrabb fra Bodø kom med i bandet rundt 2001, og det var et befriende møte med en åpen, leken og dyktig musiker.”
Susanne Lundeng trio byr på noen av perlene fra tradisjonsmusikken i nordre Nordland, men mest av alt blir det Susanne sine komposisjoner, som er forankret i samme tradisjon. Susanne lover gjenhør med mange av låtene som finnes på utgivelsene Vals til den røde fela (2000) og Forunderlig ferd (2004). Det er første gang hun spiller i Bakgården.
Kjell Noreng, Avisa Nordland 27. sept. 2014:
«Stemningene varierte fra melankolsk ettertenksomhet til fyrig danselyst, og her er dynamikk i massevis. Susanne trakterer fela med autoritet både i stille nakne ballader og kraftigere utblåsninger. Og i tett samspill med Bjørn Andor Drage (akustisk/elektrisk piano) og Arnfinn Bergrabb (trommer/perkusjon) får uttrykket ekstra detaljer, rytmisk nerve og melodi-tilskudd. Bergrabb la inn både små perkusjonsdrypp og drivende rytmikk og jaggu kom han ”utaførr skapet” med en herlig trommesolo. Uttrykkets bredde styrkes i Bjørn Andors tangentspill. Han legger gjerne an i klassisk eller jazz-influert pianolyrikk, før han snur seg til el-tangentene for en omgang tøffere jazzfusion.
Ei låtsterk, helstøpt og egenartet musikkblanding altså. Sterkeste øyeblikk? Når fiolin, piano og perkusjon allierte seg med stillheten i formidlingen av de vakkert lyriske sekvensene.»
Onsdag 10. juni kl 20.00: Eivør. Bridges.
Eivør Pálsdóttir, sang/strenger, Høgni Lisberg, trommer, Mikael Blak bass
Eivør Pálsdóttir gjestet Bakgården i 2008 og 2009. At hun nå er tilbake er intet mindre enn en begivenhet. I 2008 gjorde hun stor suksess – og det før hun begynte opptredenen. Det ble tidlig ganske stille da Eivør varmet opp stemmen sin i korridorene bak scenen minuttene før hun skulle på.
Eivør ble født på Færøyene og hun er en vokalist, instrumentalist og låtskriver med en stemme av sjelden skjønnhet og kraft. Hennes røtter i disse fjerntliggende og utrolig vakre øyer har vært kilden til hennes musikalske inspirasjon. Mens denne kraftige kjærligheten til færøysk kultur forblir i hjertet av hennes arbeid, har den blitt utvidet gjennom dyp kontakt med andre nordatlantiske tradisjoner. Hun har bl.a. vært mye på Island og ble kåret til Islands kvinnelige sanger i 2003. Hun er like hjemme enten hun er på scenen solo eller om hun har med seg eget band, og det samme gjelder enten hun presenterer en blanding av tradisjonelle sanger og hennes egne komposisjoner eller når hun samarbeider med musikere fra mange forskjellige bakgrunner.
I Bakgården i år kommer vi til å få høre fra Eivørs siste album ”Bridges.”Selv sier hun om tilblivelsen av dette albumet:
”Jeg har elsket prosessen med å lage dette albumet. Både den kreative prosessen med å skrive sanger, prosessen med å finne riktig «lydbilde» og deretter endelig opptak av det. Det har vært en spennende og travle to år, og jeg håper musikken vil snakke med folk på en eller annen måte.
Jeg har skrevet de fleste av sangene mens jeg har vært på reise. Jeg liker å skrive når jeg er borte fordi man ser ting fra et annet perspektiv. Og kanskje man oppdager nye «sannheter» som man ikke er i stand til å se, når man er i midten av det hele.
I løpet av prosessen ble det naturlig å kalle albumet for «Bridges.» Ulike typer broer som tar deg fra ett sted til et annet; endre måten du tenker; gjøre deg lykkeligere, klokere og mer forelsket eller bare mer uansett. For meg er dette albumet fylt med kjærlighetserklæringer.
To av de viktigste musikerne fra plata har Eivør med seg i Bakgården, Mikael Blak og Høgni Lisberg.
Eivør er nå bosatt i Danmark. Mange av sangene hennes er på færøysk, noen er på islandske men den seneste tiden har det også blitt mange på engelsk. Musikken hennes dekker et bredt musikalsk og følelsesmessig spekter, med temaene kjærlighet, tap, minne, frihet, natur. Hun har en stemme av ekstraordinære skjønnhet og karakter, unik i sin intimitet med uanstrengt virtuositet og utvalg av farger. Dette kommer tydelig fram i hennes første innspilling i en alder av 16, til hennes nyeste CD. Samtidig er hun en medrivende levende utøver med en livlig og varm tilstedeværelse på scenen.
Eivør har blitt beskrevet som «en ren Viking gudinne», for å ha «en ekstraordinær tilstede-værelse», og for å produsere musikk som er «smertelig vakker». Eivør er en anerkjent sanger / komponist med et vidtrekkende repertoar, men heldigvis klarer hun å forbli tro mot den dype, stolte og subtile kulturen på Færøyene.
Den færøyske musikken og språket er påstått å ha vært en viktig inspirasjonskilde for Tolkien når han skrev om livet til Hobbitene og alvene i sine verker. Alven er som vi vil huske det, både vakker, trolsk og med et nesten overjordisk stemmeregister og -repertoar.
Mange i Norge ble først oppmerksomme på henne da NRK sendte konserten «Frostroses», eller «The European Divas», som den også ble kalt, rundt jul i 2007. Her sang hun blant annet sammen med vår egen Sissel Kyrkjebø og den ikke ukjente Petrula Clark og gjorde et stort inntrykk på mange. I den senere tiden er mange blitt oppmerksom på henne gjennom sitt samarbeid med Vamp.
Hjemmeside; http://eivor.com
Fredag 19. juni kl 20.00: Zwai Mbula quartet. Energi og tradisjon fra Sør Afrika.
Zwai Mbula, Xylophone perkusjon/vokal, Lunga Zimu trommer, Lebogang Mpendulo Mahlangu gitar/vokal, Bongani Tsoaeli bass/vokal.
Møt Zwai Mbula med musikere – alle fra Sør-Afrika. Zwai Mbula Kvartetten spiller høyenergisk marimba / xylofon og perkusjon kombinerer tradisjonell afrikansk musikk med moderne pop, jazz og verdensmusikk. Opprinnelig kommer Zwai fra Guguletu Township i Cape Town. Her vokste han opp med marimba musikk. Han begynte å spille i en alder av 12 da han ble involvert i et musikkprosjekt på det lokale samfunnshuset. Siden da har han vært utdannet ved The College of Music ved University of Cape Town, og har spilt i en rekke band i ulike genrer.
Zwai var medlem av den meget vellykkede marimba band, Abakhaya i åtte år. De turnerte til Frankrike som representerer Sør-Afrikansk musikk i FIFA World Cup of ’98, og har også spilt i Hong Kong, Kina, Singapore, Seychellene, Sveits, Sverige, Danmark, Estland, Nederland og Japan, hvor han spilte med det meget anerkjent marimba bandet Phambili.
Zwai har innspilt, produsert og utgitt to CD`er My Heritage og Norwegian Images i Norge, henholdsvis i 2010 og 2012. Han har også spilt inn og co-produsert en egen promo CD i Sør-Afrika, «Rhythms of a Life Time» som har ni spor. På CD’en spiller noen av de beste jazzmusikere i Cape Town som Allou April, Spencer Mbadu, Robbie Jansen, Nyamie Mbula og Lush Nqikashe. Hensikten er å distribuere Zwai sin musikk til personer i musikkbransjen som kan være interessert i å samarbeide med ham.
Å arrangere afrikanske musikkverksteder er også en del av Zwai arbeid, og det gjør han både hjemme og i utlandet. Han har undervist på ulike skoler og i den lutherske Community Church i Filippi, og nylig reiste til Singapore og Norge for å gjennomføre afrikanske musikkverksteder.
Onsdag 1. juli kl 20.00: Ruby Red & the Moonshine Brothers. Folkelig countrykveld med unge Sørlendinger.
Marte Herwell vok, Nicolai Herwell ak.gtr/vok, Mats William Wennerberg el.gtr/vok, Johanne Flottorp hardingfele, Tobias Flottorp b, Mats Jakob Nesmann tr.
Ruby Red & the Moonshine Brothers består av seks oslobaserte sørlendingar som spelar rootsmusikk på sitt eige vis. Her blir sørlandsk naivitet og blodig amerikansk alvor blanda saman med hardingfele og hissige gitarriff.
Sidan bandet spelte sin første konsert for tre år sidan, har publikum vore begeistra for samspelet, den litt uvanlege instrumenteringa, vokalist Marte Herwells noko Dolly Parton-assosierade stemme og dei tøffe og varierte låtane. Bandet har dei siste åra spelt mykje på festivalar på Sørlandet, men fleire gonger i året fyller dei pubar og utestader i Oslo, der dei får folk til gynge i takt og danse seg klamme.
I juni i fjor gav Ruby Red & the Moonshine Brothers ut det sjølvtitulert debutalbumet sitt, eit album bandet har hausta godord og fått høge terningkast for. Nokre anmeldarar har gått så langt som å seie at du kan risikere å bli skikkeleg glad i sjangeren bandet representerer innan du er ferdig med første gjennomspeling av albumet, om du i utgangspunktet berre likte det sånn passe frå før. Andre meiner bandet lét som om dei har budd og spelt musikk i Appalachane i årevis.
Nykkelen i musikken til Ruby Red & the Moonshine Brothers ligg i variasjonen. Før du veit ordet av det, har bandet gått frå det dystre hjørnet med songar om tragiske skjebnar og katastrofale val til meir lettbeinte låtar om lystige småjenter og gutestrekar på naboens gard. Våren 2015 kom bandet ut med ein vinylsingel med to nye låtar.
Onsdag 8. juli kl 20.00: Hans Fredrik Jacobsen og Tone Hulbækmo med sønnene Alf og Hans. Trå dansen.
Hans Fredrik Jacobsen vokal/torader/fløyter/gitarer, Tone Hulbækmo trøorgel/harpe/lyre, Alf Hulbækmo tangenter/munnspill, Hans Hulbækmo slagverk/munnharpe/sag.
I denne konserten fremføres det materiale fra Hans Fredrik’s siste solo cd Trå dansen. Den er hans tredje i rekken, og innholder både instrumentalmusikk og sanger/viser, der både tekst og musikk stort sett er skrevet av ham selv. De er inspirert av personer og hendelser fra barndommen og senere i oppvekstbyen Risør, familien hans, og reiser rundt i verden. I tillegg kan det bli noen overraskelser fra Hulbækmo/Jacobsen’s øvrige og store repertoar av viser og folkemusikk fra Norge, og andre deler av verden.
Litt mer om musikerne:
Hans Fredrik Jacobsen og Tone Hulbækmo har spilt sammen fra de traff hverandre i 1976. De har i åras løp gitt utallige konserter i inn- og utland som duo, i Kalenda Maya, i samarbeid med andre musikere, og deltatt på hverandres soloprosjekter som musikere. De har mottatt en rekke priser for dette, bl.a. 2 Spellemannpriser (Tone har fått 3), Skjæraasenprisen og Egil Storbekkens musikkpris. Hans Fredrik var også med og vant Eurovision Song contest i 1995 sammen med Secret Garden. Sønnene Hans Hulbækmo og Alf Hulbækmo har vært med på turné verden rundt helt siden de ble født, og har også blitt musikere med mange jern i ilden. Hans i grupper som Hanna Paulsberg Concept, Moskus og Skadedyr. Alf går på Jazzlinja i Trondheim (NTNU).
Litt om plata til Hans Fredrik Jacobsen
TRÅ DANSEN er en slags «tilbakevending til utgangspunktet» for Hans Fredrik Jacobsen. Gjennom hele sin over 30-årige karriere som musiker har han formidlet og jobbet med folkemusikk og middelaldermusikk fra fjerne århundrer og andres personlige tekster. På TRÅ DANSEN blandes mer og mindre personlige opplevelser med historiske personer og musikk som har røtter i Hans Fredriks opprinnelige hjemby Risør og omegn. Som en sjømann vender han tilbake til hjembyen etter mange år på tur rundt i verden som musiker.
Jacobsens nye album er en viseplate, som legger stor vekt på formidling av tekstene. Men den er også noe mer, med sin store variasjon i bruk av instrumenter, musikalske stilarter, og innslag av ren instrumentalmusikk. Det skyldes nok at Hans Fredrik først og fremst er en instrumentalist, som likevel alltid har skrevet sanger, både med andres og egne tekster. På Trå Dansen er det er første gang hans egne tekster som er i fokus, og første gang han synger sangene sine selv, på plate.
Inn i sangene legges det spennende musikalsk krydder. Av visesangeren selv, og det sterke laget av musikere som er med. Her finnes elementer av både norsk tradisjonsmusikk og det som kalles verdensmusikk, en blanding av det velkjente, hjemlige, og det eksotiske. Dette understrekes også med bruk av instrumenter som norsk harpe, iransk santur, hardingfele, irsk fløyte, munnharpe, karibisk steeldrum, elsitar, torader, slidegitar, trøorgel, munnspill. Men rammen rundt det hele er Hans Fredriks komposisjoner og tekster. Sangene og melodiene er laget over en periode på 20 år. Noen er helt nye, men alle har gjennomgått større og mindre forandringer under innspillingsprosessen.
Onsdag 15. juli kl 20.00: Sofia Karlson Regnet Faller Utan Oss.
Sofia Karlson, gtr/vok, Mattias Perez gitar.
Sofia Karlsson fylte bakgården til siste plass i 2012. Endelig er hun tilbake – nå med eget nyskrevet stoff spilt inn i Trondheim.
Sofia Karlsson har løpet av de siste 10 årene blitt en av Sveriges mest populære sangere, og samtidig mottatt mange priser – blant annet for sine tolkninger av Dan Anderson. Albumet solgte over 100.000 eksemplarer, hun lå på Sverige Ranking i 54 uker og vant en svenske Grammy. Suksessen som fulgte var stor. Etter år med turné, multi-plateslipp, listeplasser-inger, gullplater, og til slutt totalt fire svenske Grammy Priser. Vi kjenner henne også godt i fra hennes tolkninger av Taube, Wiehe, Bellman og Baudelaire.
Når Sofia Karlsson er tilbake med sitt første album på fem år, er melankolien igjen i sentrum, men bak ligger det også mye håp.
”Regnet Faller Utan Oss” (2014) er det femte studioalbumet fra Sofia Karlsson. I likhet med Karlssons tidligere album har også ”Regnet Faller Utan Oss” et klart visepreg, men lydbildet innehar også flere pop-referanser. Selv sier Karlsson at hun har jobbet hele 2-3 år med stoffet før hun gikk til det skrittet å spille det inn.
Sofia Karlsons siste album består av eget nyskrevet materiale og er innspilt i Trondheim. Albumet er et skandinavisk samarbeid der norske Espen Lind har produsert, svensken Andreas Mattsson hjalp å skrive musikken.
Som vanlig står Sofia Karlssons sterke, krystallklar stemme i sentrum, og til tross for at banjoen er borte og de mest åpenbare bluegrass preget har forsvunnet føles sammenligning med Alison Krauss fortsatt helt relevant.
Hjemmeside: http://www.sofiakarlsson.com
Fredag 17. juli kl 20.00: Jørn Hoel m/band & gjestesolist Solveig Andersen.
Jørn Hoel gtr/vok, Bill Troiani b, Alexander Pettersen tr, Exel Arnesen gtr, Solveig Andersen vok.
Nylig var Jørn Hoel – som mange av dere vil vite – deltaker i TV-programmet ”Stjernekampen.” Konseptet var en konkurranse hvor musikere i en rekke ulike musikksjangere og sloss om tittelen som Norges ultimate entertainer.
Jørn Hoel, er Norges Soul-crooner No.1. og han synger like særpreget og sensuelt på Tromsø dialekt som på engelsk. Han har et like godt grep om sine slagere fra 80-tallet som den latinamerikanske musikken, til tross for at han ikke er latinamerikaner selv, men… fra Nordens Paris. Han sang seg inn i musikkhistorien med låtene «Har en drøm» og » Ei hand å holde i» på 80-tallet. Hoel har i gjennom hele sin karriere samarbeidet mye med barndoms-vennen Steinar Albrigtsen, og i 1997 ga de ut sitt første album sammen » Get Together». Jørn Hoel har også de siste årene blitt kjent som matskribent, vin og matentusiast.
Jørn Hoel gjestet Bakgården i 2010 og trakk fulle hus. Denne gangen kommer han med eget band, og har i tillegg alliert seg med vår egen Solveig Andersen som vil synge duett med han i en del utvalgte låter.
Solveig Andersen er allerede en stjerne i Arendal, og hennes talent er i ferd med å vokse utover Sørlandet og til resten av landet. Mange kjenner henne fra Arendal Big Band hvor hun har vært vokalist i hele 14 år. Hun frontet lenge blues og funk-bandet Ruff ’n’ Ready. Hun har trukket fulle hus i Arendal jazzklubb, og har et stort publikumstekke. Tidligere var det nok mest blues som stod hennes hjerte nær, men stadig mer er det soul, jazz og funk som serveres. Solveig vil være en perfekt match til Jørn Hoel.
Litt mer om Jørn Hoel:
Jørn Hoel er både musiker, komponist og sanger. Hoel ble landskjent med låta «Har en drøm» i 1986 som også var filmmusikk til filmen Drømmeslottet. Mange vil kjenne han for sitt samarbeid med Steinar Albrigtsen som begynte allerede på 1970-tallet. Som sanger og låtskriver kom han med sin første plate i 1982 Ubarbert. Det store gjennombruddet kom i 1987 med Varme ut av is. For suksessen med dette albumet ble han kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1987.
I 1989 ga han ut bluesalbumet Love Will Make You Do Things You Know Is Wrong som kun ble gitt ut i 3000 eksemplarer og som regnes som et samleobjekt. Etter denne utgivelsen var han tilbake med sin hese stemme og sine kjærlighetssanger utover 90-tallet. Samarbeidet med Steinar Albrigtsen fortsatte og i 1997 kom Get Together, ei plate som ble godt mottatt hos publikum. Høsten 2007 ga han ut albumet På grunn av dæ som var hans første studioalbum på syv år. I 2009 kom Hoel & Albrigtsen med ny plate – Two rivers one road.
Onsdag 29. juli kl 20.00: Det Betales. A Hard days night!
Bernt Michael Johansen sang/bass, Kjetil Rostad, sang/gtr, Øyvind Kristoffersen sang/gtr,
Tor Henning Olsen sang/gtr, Rolf Øyvind Hæg tr,
Det Betales har ved fire tidligere anledninger fylt Bakgården til siste sete og skapt allsang og en stemning som folk enda snakker om. Det samme gjør også Det Betales, noe de aldri glemmer å bemerke når det er snakk om Arendal. Sist de var her, i 2011 feiret bandet sitt 30 års jubileum.
Litt swung er det også over datoen 29. juli 2015 hvor vi ønsker å presentere guttene i Bakgården. Det er nøyaktig 50 år siden det var førpremiere på filmen Help i London Pavillion. For øvrig er det også 50 år siden Yesterday kom. Den17.mai 1965 mai avsluttet Beatles arbeidet med Paul McCartney låta i studio.
Til Bakgården i år har Det Betales med seg et eget show ”A Hard days night.” I den første delen av showet rigger bandet opp i en slags studio – setting og spiller alle låtene ispedd små historier, og del 2 er bandets egne tolkninger av låter fra hele Beatles katalog. Publikum i Bakgården kan forvente meget bra fremføringer av de kjente og kjære låtene. Har du en eller flere favoritter, er sjansen til å få høre dem i Bakgården stor. Det Betales har nemlig stort sett de aller fleste låtene inne i sitt repertoar, og tar gjerne ønsker fra salen på strak arm.
Det Betales er et av verdens eldste Beatles tribute band. Med over 30 års erfaring fra norske og internasjonale scener, har bandet oppnådd en unik posisjon. De har spillt over 50 konserter på selveste The Cavern Club I Liverpool.
«A hard Days Night» er en forestilling som kombinerer kunstnerisk kvalitet med humor, energi, og entusiasme. Her blir noen av vår tids største slagere fremført på en slik måte, at publikum kanskje gjenopplever noe av magien som fantes rundt The Beatles og deres musikk. Det Betales vil også fortelle små historer fra sitt innholdsrike liv som Beatles besatt tribute band og om the fab four.
For sin tolkning av låten Norwegian wood, ble Det Betales i 2012 kåret til å ha gjort en av de 10 beste coverinnspillinger utgitt av norske artister, gjennom alle tider!
Sjekk bandets web sider: http://www.betales.com
Torsdag 13.august kl.20:30: Daniel Kvammen m/Haldor Røyne (gtr) og Magnus Køhn (p). Fremad i alle retninga.
Konsert og debatt om svart økonomi. Debattleder Trude Teige.
Daniel Kvammen (f.1988) er låtskriver-prosjektet til mannen med same namn. Med kassegitar og dialekt, skriv Daniel tekst og melodi til låtane sine. Oppvaksen på Geilo, Buskerud, med forbilder som Neil Young, Bob Hund og Stein Torleif Bjella, inviterar Daniel publikum inn i finurlege tekstar som vekslar mellom mørke og lyse historiar. Med fokus på det nære ser Kvammen på verden med eit skråblikk, noko som innebær ein god dose sjeleliv som ammunisjon
26 år gamle Daniel Kvammen har jobbet lenge med singer/songwriter-ferdighetene sine. Nå som debutalbumet hans har kommet, er det derfor en mer eller mindre ferdigstøpt artist vi møter.
Musikalsk sett føyer han seg inn i en fin poptradisjon i nabolaget til visemusikk og folk, med nok særpreg til å skille seg ut fra den stadig økende mengden av likesinnede. Kvammen opererer i et personlig tekstunivers, tonesatt av presis kassegitar og pakket inn i moderne poparrangementer.
Gratis inngang. Arr: Samarbeid mot svart økonomi (LO, NHO, KS, YS, Unio og Skatteetaten).
Fredag 14. aug. kl 17:00: Mathias Eick quintet. Midwest.
Før konserten blir det kulturdebatt – jazzens betydning i samfunnet. Debattleder: Erling Wiklund. For mer info, sjekk www.arendalsuka.no Arrangør: Norsk Jazzforum i samarbeid med Arendalsuka. Gratis inngang.
Mathias Eick trompet, Torstein Lofthus trommer, Erlend Slettevoll tangenter, Audun Erlien bass, Håkon Aase fiolin.
Etter å ha vært en av Norges mest lovende unge talent i over et tiår, er Mathias Eick sakte men sikkert på vei til å bli en av Nordens beste musikere, uavhengig av aldersgruppe og sjanger. På tross av at han fortsatt bare er 35 år har han en imponerende rekke prestasjoner bak seg. Blant disse er prisen for ”Internastional Jazz Talent” tildelt ham i 2007 av International Jazz Festivals Organisation i New York. Deretter vant han Norges største musikkstipend, Statoil-stipendet, i 2009. I tillegg har han utgitt 2 soloalbum på verdens mest innflytelsesrike plateselskap for jazz, ECM.
Han deltar også på en mengde andre utgivelser der han spiller trompet, kontrabass, vibrafon, piano, gitar, eller som han selv sier det, ”det som er nødvendig.” Samarbeidspartnere har vært Trondheim Jazzorkester og Chick Corea, Pat Matheny, Iro Haarla, Manu Katche og Jacob Young for å nevne noen av dem. Eick er også tidligere medlem av det norske sjangertrassige Jaga Jazzist, og har bidratt i mer en femti innspillinger i nær sagt alle sjangere. Musikken vi får høre i Bakgården er komponert av Mathias selv, og er en videreføring av den distinkte skandinaviske jazztradisjonen, men med islett, av den amerikanske melankolske og lyriske trompetmesteren Kenny Wheeler.
Til Arendal kommer han med et stjernelag av musikere.
Lørdag 15. aug. kl 18:00: Annbjørg Lien & Bjørn Ole Rasch. Kom Heim.
Annbjørg Lien (fele), Bjørn Ole Rasch (tangenter)
Annbjørg Lien og Bjørn Ole Rasch gjester Bakgården med materiale fra deres duoalbum ”Come Home.” Det blir en naken og jordnær opptreden med feler, nykkelharpe, vokal og trøorgel – likt CD produksjonen.
De fleste låtene er skrevet av duoen selv, i tillegg inneholder får vi høre tradisjonelle slåtter som de har et spesielt forhold til. Det er et levende og nyskapende utrykk med få instrumenter, men med en stor musikalsk bredde. Mye av musikken er inspirert av bildene til noen av Norges fremste billedkunstnere: Elisabeth Werp, Per Fronth, Kjell Nupen og Bjørg Thorhallsdottir.
Fra to av våre fremste folkemusikere i landet får vi nå mulighet til å oppleve alt fra det stemningsfulle og vakre til det ville, vitale og eggende. Duoen har en god tradisjonell forankring men er samtidig grensesprengende både som solister og i samspill. Her kan man oppleve flerfarget nyskrevet musikk inspirert både av arven og fremtiden.
Annbjørg Lien er en av Norges mest fremragende felespiller. Hun har en solid basis i tradisjonell musikk, men blir sterkt inspirert av å krysse musikalske grenser. Hennes samarbeid med musikere fra hele verden har gjort henne en topp utøver av verdens musikk så vel som norsk folkemusikk. Hun har mot til å bringe folkemusikken inn i nye musikalske landskap.
Annbjørg kommer fra en musikalsk familie, og studerte hardingfele med sin far i tillegg til klassisk fiolin ved Ålesund musikkskole. Hun senere studerte privat med flere spillemenn, inkludert Hauk Buen av Telemark. Hun har også studert interiørarkitektur og møbeldesign ved Statens kunstakademi.
Ulike symfoniorkestre har engasjert Annbjørg som gjestesolist ved utførelse av komposisjoner skrevet for hardingfele, som Geirr Tveitts «Tri fjordar». Hun har gjort utallige TV- og radioopptredener, inkludert en TV-spesial til minne om Kong Olav V.
Hun har aktivt turnert med norsk musikk og kultur i utlandet i 25 år, – reiser til de fleste deler av verden. Hennes samarbeid med folkemusikere fra ulike land har lært henne at folkemusikk er virkelig et internasjonalt språk.
Bjørn Ole Rasch er en allsidig kunstner. Han er en av de aller mest profilerte tangentutøverne i Norge. Hans musikalske virke omfatter i hovedsak som produsent, arrangør, komponist og artist i en rekke sammenhenger. Hovedtyngden av hans produksjoner ligger i grenselandet mellom norsk folkemusikk og verdensmusikken.
Han har i flere år vært musikalsk leder og produsent for Annbjørg Lien og har siden 1997 vært medlem av folkemusikkensemblet Bukkene Bruse. Hans virke omfatter også betydelige produksjoner for teater, ballett og tv og flere av hans komposisjoner og arrangementer har blitt utgitt på verdensbasis.
I 2002 ble Bjørn Ole utnevnt til Norges første professor i rytmisk musikk. Utnevnelsen ble basert på hans kunstneriske virksomhet som kommisjonen vurderte til høyeste internasjonale nivå som igjen har resultert i flere nominasjoner og priser. I 1993 ble Bjørn Ole utnevnt til OL-musiker og dette resulterte i et lengre samarbeid med artisten Sissel Kyrkjebø som arrangør og musiker. I 1994 ble han medlem av gruppen Secret Garden som arrangør og musiker. Dette samarbeidet eksisterer ennå og har resultert i et platesalg på nærmere 4 millioner internasjonalt.
Bjørn Ole har medvirket som musiker og arrangør på nærmere 250 utgivelser. 8 av disse har blitt spelemannspris-nominert. Han har også jobbet med artister som Randy Crawford, Chieftains, Hanne Boel, Jose Carreras, Siennad O´Connor, Lisa Nillson, Kirsten B. Berg, Hallvard Bjørgum, Sondre Bratland m. fler. I dag konsentrerer han sitt virke til konseptene rundt Bukkene Bruse, Secret Garden og Annbjørg Lien ved siden av omfattende virksomhet som foredragsholder innen den rytmiske musikkteknologi og historie.
Hjemmeside:
http://annbjorglien.com/en/pages/4-Biography
Arrangør: Arendalsuka. Gratis inngang.
Mandag 17. aug. kl 18:00: Lars Klevstrand m/Guttorm Guttormsen & Carl Morten Iversen.
3 vennligsinna
Lars Klevstrand, sang, gitar, Guttorm Guttormsen, div. blås, , Carl Morten Iversen, bass
Valget står for døra. Valget står bestandig for døra!
Hva vi velger å gjøre, sammen og alene, gjør oss til dem vi er, skaper det samfunnet vi vil ha.
Dette er da en opplagt sannhet?
Det er ikke sikkert – vi mennesker har en tendens til å velge bort, skyve foran oss, lukke øynene!
Eller – vi lar være å velge…
Søren Kierkegaard sier:
”Unnlatelsen av å velge er et dødpunkt i personlighetens liv. Valget selv er avgjørende for personlighetens innhold; ved valget synker den ned i det valgte, og når den ikke velger, visner den hen i tæring. Derfor er det å velge viktigere enn noe annet.”
Vi hater pekefingeren, den som peker på oss, det personlige ansvaret, valget vi tar og lar være å ta. Vi velger å hate også – i de usosiale medier. Blir nettene for mange setter kulda inn for fullt.
Derfor dette programmet med tekster fra fjern og nær – der vi velger blant sanger og viser som forhåpentligvis taler til folk av og om i dag, om de så var skrevet i går!
«Den raude dagen fell mot vest, og vinden held sin pust og kvelden klær seg opp til fest i stilig, mørk august»
skrev Kjartan i sin tekst «Stå med glans» i hine hårde dager, dvs. de glade syttiåra. La sitatet være en inngang til hva de lett aldrende herrer byr på i Bakgården 18. august!
Lars Klevstrand og Guttorm Guttormsen – sammen igjen!
I forbindelse med konserten i Bakgården i Arendal 17. august, under den politiske uka, meldes det om en ikke ubetydelig endring: Trekkspiller mm. Alfred Janson – som stod i det opprinnelige programmer – har meldt forfall, og inn kommer Lars Klevstrands (og Carl Morten Iversens) flerårige musikalske kompanjong: Guttorm Guttormsen, på diverse blåseinstrumenter.
Alle disse tre tør være kjent for et voksent Arendalspublikum som medlemmer av Guttorm Guttormsen/Lars Klevstrand kvintett, som deltok på de smått legendariske Forum-festivalene i Arendal midt på 70-tallet. Det var tiåret for jazz og viser – viser og jazz – i ulike legeringer. Kvintetten stod i fremste rekke for å forene disse formene ne gang.
Lars så sitt snitt til å kontakte Guttorm da Alfred Janson meldte forfall, og så en mulighet for å blåse liv i det politiske viserepertoaret sammen med ham.
Dermed blir det å høre sterke viser av i går og i dag, med relevans for den politiske virkeligheten året 2015 byr på, kommunevalg eller ikke!
Arrangør: Arendalsuka. Gratis inngang.
Fredag 21. aug. kl 20:00: FATAL ”Sensommerkonsert med Fatal”
Basse Andersen trommer/vok, Freddy Larsen bass/vok, Gutte Blakstad keyboard/gtr/vok, Tom Andersen keyboard/vok.
Gjestesolister: Kathy Ryen vok, Gitarist, Trygve Knutsen – Trompet/Flygelhorn, Odd Bjørn Jensen og Frode Olsen, Perk.
Dansebandet Fatal var store helter på 70- og 80- tallet, og sammen med Cathy Ryen fartet de land og strand rundt på danseoppdrag. Sammen gav de ut musikkassetter og gjorde stor suksess.
Etter nærmere 44 år ga Fatal seg som danseband, og i 2013 tok de med seg forestillingen ”En tid for alt” inn i Bakgården. Det handlet om å få nok av landeveien. Nå var tiden inne for å prøve ut nye konsepter og nye temaer. ”En tid for alt” indikerte at en epoke er over for bandet. Nå møter vi bandet som et rent konsertband.
Cathy Ryen er nok for de fleste arendalitter mest kjent som vokalist med nettopp Fatal gjennom en årrekke. Hun kan høres på flere musikkassetter som tidligere ble gitt ut lokalt i Arendal. Men hun turnerte allerede med som 15 åring med Dag Spantell. I 1982 ga hun ut musikkalbumet Vind fra vest sammen med Lars Børke. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1983 med sangen «Lengsel», som kom på sjette plass, og i Melodi Grand Prix 1984 med sangen «Jeanne d’Arc», som kom på åttende plass. Videre har hun vært med på flere samlealbum med julesanger. Etter ei stund borte fra scenen gleder vi oss til å høre henne igjen. Dette er første gang Cathy opptrer i Bakgården.
Som i 2013 ønsker bandet å gjøre noe sammen med lokale flinke musikere. Trygve Knutsen spilte med bandet fra 1990-2000. Trygve er en meget god gitarist og spiller for øyeblikket meste fast med bandet igjen. Odd Bjørn Jensen spiller Basse med i Ungdomskorpset og Indre Torungen, så de kjenner hverandre godt. Når lysten er der til å gjøre noe med blåsere, er valget enkelt. Frode har bandmedlemmer spilt med i mange år i div. korpssammenhenger, i tillegg til at han er fast trommeslager i arendalsbandet Still Messin’. At musikerne har spilt sammen i mange sammenhenger og kjenner hverandre godt, gir garantier for at dette blir en fin sensommerkveld i Bakgården.
Onsdag 26. aug. kl 19:00: Amatørene.
Viser, country og allsang!
Arr: Amatørene.
Billetter selges i døra.
Fredag 28. aug. kl 20:00: JONAS ALASKA TRIO. Younger.
Jonas Alaska vok/gtr/munnspill, Billie Van kor, Thomas Aslaksen kor.
Jonas Alaska gav ut sin første singel ”In the Backseat ”17. juni 2011. Det skjedde i Bakgården. Singelen ble inkludert på albumet ”Jonas Alaska” som for lengst har solgt til gull. Samme året ble han trippel-nominert til Spellmannsprisen for debutalbumet, og vant klassen Årets nykommer med tilhørende stipend fra Granmo. Han var i tillegg nominert i klassene Årets mannlig artist og Årets tekstforfatter.
Etter dette ble det mange hektiske konsertrunder, men Jonas lå slett ikke på latsiden når det gjaldt låtskriving. I 2013 – to år etter kom oppfølgeralbumet If Only As A Ghost, og igjen gjestet han Bakgården.
Nå kommer han for tredje gang, og denne gang har han også et nytt album å presentere. Det har fått tittelen Younger.
Dette albumet omhandler nemlig først og fremst tenåringstilværelsen, med alt den innebærer av angst, forelskelse, skuffelser og ydmykelser. Den første singelen Summer, med tilhørende bygdefestvideo, visualiserte dette på en utmerket måte, og både den og den nye singelen I’m Sorry, ble listet på P3.
Younger er produsert av Erlend Mokkelbost (JR Ewing, Montée, Rumble In Rhodos), og mikset av Nicolas Vernhes (The War On Drugs, Dirty Projectors). I tillegg til Alaska selv, bidrar Billie Van, Even Ormestad og Thomas Aslaksen som eneste musikere på platen.
Jonas Alaska har siden debuten spilt på de fleste av landets scener, tv-show og festivaler. Han har bevist en egen evne til å bevege publikum i alle aldre med sin musikk, enten det er lavmælte viser med akustisk gitar, eller som frontmann med sitt knallsterke band i ryggen. Han er rett og slett et av de sterkeste nye skuddene på den norske låtskriverstammen.
www.jonasalaska.com
Fredag 4. sept. kl 19:00: Amatørene
Amatørene avslutter Bakgårdssesongen med viser, country og allsang!
Billetter selges i døra.
Arr. Amatørene.
– støtter bakgården!